Film: Life of Pi (2012)

Ingen tungvekter av en film, som mange kritikere gir inntrykk av. Historien faller litt igjennom, men det visuelle er meget pent å se på. Jeg blir ikke særlig beveget, og jeg vil kalle den en slow-film som varer litt for lenge. Life of Pi bærer preg av mye og smått karikert effektbruk fremfor god fortellerkunst. Likevel vant denne filmen fire Oscar.

LIFE-OF-PI-

Kanskje jeg burde sett den i 3D for hundre prosent utbytte, men det tåler hverken øynene eller hodet mitt. Pene, visuelle bilder er greit nok, men det holder ikke når det går på bekostning av å knytte emosjonelle bånd til hovedpersonen.

Jeg går meg litt vill i filmens religiøse undertoner, selv om det store poenget kommer på slutten av filmen. Moralen er: Man skal få lov til å tro på det man vil, uten å nødvendigvis kjenne sannheten fullt og helt. Det er jo det som er tro, er det ikke?

Og sånn rent bortsett fra at vi får se hvorfor Pi byttet navn fra Piscin fordi han ble kalt «Pissing» på skolen, blir det lite dragning i smilebåndet her.

Men: Tigeren i livbåten er heldigital, og bare det er jo verdt en titt. Så får man jo alltid litt empati med en tiger som har dådyrøyne og som legger hodet i fanget ditt.

Se gjerne filmen for fine bilder og CGI-effekter, men ikke forvent en grensesprengende, spesielt smart eller innovativ historie. Jeg gir den 6/10.

Skriv kommentar