Film: Another Year (2010)

Another Year ble nominert til Oscar og har vunnet 10 priser. En film om menneskelige tragedier, hvordan man omgås hverandre og et funksjonelt ektepar som har evnen til å møte sine dysfunksjonelle medmennesker med en unik kjærlighet. En film som på en glimrende måte illustrerer hvordan man ønsker å legge lokk på sannheter og benekte disse for seg selv (og andre), for å sette seg selv i et bedre lys og ikke havne i depresjonens mørke.

Filmen viser hvor viktig det er å ha en stabil plattform i livet, som for eksempel et trygt ekteskap med gjensidig omsorg og god kjemi. I denne filmen er det mye å kjenne seg igjen i. Verden er urettferdig – og det å omgås andre kan føles som å være på en helt annen planet hvor man ikke hører til. Fantastisk god skildring av sosiale motsetninger og feilporsjonering av lykke, noe som skjærer en i hjertet. Dette er ett av de beste familiedramaer jeg har sett.

Karakteren Mary (Lesley Manville) sin maniske munterhet er så brilliant karikert at den fremhever hennes desperasjon i stedet for å skjule den, stikk i strid med hvordan hun egentlig ønsker å fremstå. Et mer desperasjonsfylt kroppsspråk er vanskelig å finne. Merkelig nok får jeg assosiasjoner til karakteren Virginia (Sarah Smart) i TV-serien «At Home with the Braithwaites» når jeg bivåner Marys usminkede begredelighet. Mange kjenner seg vel igjen når Mary svarer «Good, thanks!» når noen kommer med høflighetsfrasen «How are you?» Hvem faller vel ikke for fristelsen til å late som at alt er bra? Her passer det å skyte inn et sitat fra Dexter:

Dexter (som liten gutt): «Why should I pretend I’m happy?»

Faren: «That’s because it’s how you fit in. It doesn’t matter if you’re happy or not. You just smile to fit in.»

Man får lyst til å bryte seg inn på filmsettet, legge armene rundt Mary og si: «Jeg skal hjelpe deg til å få et bedre liv!»

Noe annet å bite seg merke i er hvordan filmen skildrer at man kan føle seg veldig alene og utilpass sammen med egen familie (Toms bror Ronnie).

Dersom du er en person som har levd livets skole og vet hva mørket kan inneholde; se filmen! Cruiser du på en eneste stor medgangsbølge gjennom livet, er det ikke sikkert filmen er noe for deg, fordi du sannsynligvis ikke kommer til å forstå eller føle noe særlig. Kanskje sympati og empati kun kan fødes ut fra reell kunnskap om mørket?

Det er så mye dybde i denne filmen at jeg må se den minst én gang til. Jeg gir den 9/10.

 

Skriv kommentar