Introvert: Observere og analysere

Da fant jeg endelig et sted på nett hvor jeg kunne ta «Jung Typology Test» (basert på «Myers-Briggs type theory«) gratis på nettet. Jeg har tidligere skrevet et blogginnlegg om at jeg er en introvert person, og jeg fikk dette bekreftet ved å ta denne godt kjente personlighetstesten. Resultat: INFJ. I min serie blogginnlegg om det å være introvert skriver jeg i dette innlegget litt om min trang til å observere og analysere, noe som er et typisk trekk hos introverte.

Det som i korthet ellers kjennetegner oss introverte er at vi blir raskt utladet i sosiale sammenhenger, lader best opp og samler mest energi helt alene for oss selv, og at vi foretrekker å ha få og dype relasjoner med nær familie/nære venner istedenfor mange bekjente/stort nettverk. Vi misliker ofte å bli offentlig eksponert, blant annet ved å holde en tale eller stå på en scene. Vi har et rikt tankeliv, og ofte et rikt følelsesliv. Noen introverte er utadvendte i sosiale sammenhenger, mens andre introverte er mer reserverte og stille. Mer om de introverte personlighetstrekkene kan du lese her.

«INFJs need to have some «alone time» every once in a while, or otherwise their internal energy reserves will get depleted really quickly.» (Kilde)

Observere og analysere

Ute blant folk spekulerer jeg ofte på hvordan folk har det, blant annet ved å se på ansiktsuttrykk, utstråling og kroppsspråk.

For eksempel på kafé: De som setter seg i utkanten, inntil veggen, og de som heller setter seg midt i rommet, midt i mengden. Det er interessant å observere mennesker i slike situasjoner. Jeg observerer – og analyserer – hvilken sinnstilstand andre mennesker befinner seg i, og gjerne også hvilken personlighetstype de er.

Dette skjer også når jeg ser ulike TV-programmer; jeg tenker ofte mine tanker om personene jeg ser, og i et stort flertall av tilfellene stemmer min «intuisjon» eller personlighetsanalyse veldig godt. Eksempel: Blinddate-program på TV; i løpet av kort tid kan jeg ofte se hvorvidt den ene eller begge personene liker hverandre eller ikke, uten at de gir noen spesifikke synlige eller hørbare signaler. Når de senere gir uttrykk for hva de føler og tenker, har jeg som oftest rett i mine analyser. Mange kan jeg «lese som en åpen bok». Jeg gjennomskuer stadig om det ytre kroppsspråket og utstrålingen forsøker å formidle noe annet enn det som faktisk er realiteten i personens indre.

Min observasjon av andre kan være forklaringen på at jeg kanskje alt for ofte lurer på hva andre mennesker tenker om meg. Jeg vil derfor anta at det er vanskeligere for meg med denne personlighetstypen å gi blaffen i hva andre tenker om meg. Jeg analyserer andre – og forventer derfor at andre analyserer meg, selv om det selvfølgelig ikke alltid stemmer. De fleste analyserer nok ikke meg like mye som jeg analyserer dem.

Personlighetsanalysen jeg foretar når jeg ser mennesker – observerer dem i det virkelige liv eller på TV – er en form for interesse for psykologi og interesse for å lese andre. Det handler ikke om å sette mennesker i en eller annen bås. Det handler om å komme under skallet og kunne skille mellom hva som er viljestyrt fremstilling av personligheten og hva som er den underliggende, indre personligheten som mennesket vanskelig kan skjule. Dette kan også enkelte ganger være litt skremmende, da jeg eksempelvis kan se ulike psykopatiske trekk hos et menneske som senere viser seg å stemme med virkeligheten.

Det er formulert på en veldig god måte her:

«INFJs see two people in everyone. They see the public persona, the outer shell, that everyone else sees. But more importantly, they have a deeper sense or impression of people, penetrating appearances and reading hidden motives and intentions. Rightly or not, INFJs often feel they can see people more clearly than those people can see themselves.» (Kilde)

Videre:

«Their amazing ability to deduce the inner workings of the mind, will and emotions of others, gives INFJs their reputation as prophets and seers.»

Kanskje det er min trang til observasjon og analyse som er grunnen til at jeg elsker TV-programmer som går dypt inn i menneskers tabuområder, erfaringer, følelser og sinn, som for eksempel House of Cards, Dexter og Trygdekontoret på NRK.

Ta seg av de svakeste

På grunnlag av min trang til å utforske andre menneskesinn, og min interesse for psykologi, har jeg hele livet tendert til å bli trukket mot mennesker som har et eller annet spesielt behov for anerkjennelse, trøst og kontakt. Mennesker som er svake og går igjennom noe tøft. Jeg har kjent en trang til å «ta meg av» mennesker som har en eller annen sterk motgang, det være seg «venneløse» mennesker som er fryst ut av venneflokken, har litt spesielle væremåter som skiller seg fra gjennomsnittet eller har andre personlighetstrekk som fremkaller sympati hos meg. Min interesse og «beundring» for outsidere og minoriteter har vært der hele livet. Disse vekker min sympati og min interesse, og jeg inspireres til å hjelpe dem og gjøre dem sterkere. Dette samsvarer med Dr. A. J. Drenths beskrivelse av min personlighetstype:

«They may take on the role of counseling and advising their friends and siblings, or even adult family members, from a fairly young age. Their gift for providing wise counsel often continues into adulthood. INFJs often feel happiest and most fulfilled when helping others understand themselves and their problems.»

Fokuset ved kontakt med disse menneskene er hos meg ofte løsningsorientert fremfor følelsesorientert; det vil si mer fokusert på sympati enn empati. Min egen empati kommer mer til syne når jeg kommuniserer med mennesker som har opplevd det samme som meg. Da har empatien større grobunn; noe jeg anser som naturlig. Det er først og fremst sympatien for andre som er et utgangspunkt for å hjelpe dem, rent intellektuelt.

Min interesse for enkelte mennesketyper er dermed kanskje det som gjør meg til en utadvendt introvert, ikke innadvendt. Folk kan derfor ofte misforstå og tro at jeg er en ekstrovert person:

«INFJs are, in fact, sometimes mistaken for extroverts because they appear so outgoing and are so genuinely interested in people». (Kilde)

Aldri kjedelig!

Det er aldri kjedelig å være introvert. Det er fullt av observasjoner, inspirasjoner og sammenhenger. Dette kan man hente både fra naturen, en god bok, TV-skjermen og observasjon av mennesker. En introvert kjeder seg sjelden. Det trenger ikke å skje noe hele tiden. En introvert er en individualist som finner glede i stillheten og tankene sine – og observasjon.

Stay tuned: Det kommer nok flere blogginnlegg fra meg som omhandler det å være introvert.

PS: Smarttelefonen er den introvertes beste venn i store sosiale sammenhenger. Med den kan man trekke seg litt tilbake og få en pause. Kikke litt ned på telefonen, og kikke litt opp for å observere. En fin kombinasjon. ;)

Skriv kommentar