Kjære Gud, ta denne julefeiring fra oss!

Det nærmer seg jul igjen. En høytid som jeg aldri gleder meg særlig mye til. Jeg trekker et lettelsens sukk hver gang julen er over. Hvorfor? Det skal jeg forsøke å gi en forklaring på her. Stort sett tilbringer jeg julaften med en flau bismak i munnen. Det har plaget meg i flere år. Jeg blir flau og ganske lei meg innvendig.

Endelig får jeg satt ord på noe av dette, etter å ha lest en meget bra tekst skrevet av Rolv Wesenlund (gjengitt nedenfor). Hans bidrag i debatten tar tak i kjernen, og setter ord på det jeg lenge selv har tenkt. Selv har jeg i en årrekke kjent på dårlig samvittighet og ufred i hjertet hver julaften, når vi sitter og mesker oss og gafler i oss ufattelige mengder mat og deler ut gaver for flere tusen kroner til hverandre. Akkurat slik jeg tror min morfar kjente det da han sa hver julemiddag: «Ja, vi har det godt vi…», implisitt: Det er så mange som ikke har det godt i julen. Det er verdt å merke seg at Rolv sin tekst er skrevet før 1982: Da var det allerede et forbruks-jag i samfunnet. I dag er det enda verre.

Endre vaner

I julen sløser vi og mesker oss med alskens godsaker som mange andre ikke har, og bruker tusenlapper på gaver som ofte ikke kommer fra hjertet, men av «plikt». Mange sløser uhemmet fordi man er vant til at det skal være sånn. Man jo kjøpe gaver til hverandre? Man jo kjøpe inn mye mat, ingredienser til julekaker, godterier og drikke?

Mange skylder på oppveksten, der de har hatt en tradisjon med overforbruk av både mat og gaver. Jeg synes det er på tide at vi begynner å forandre på det vi er vant til: Forandre det slik at pengene man bruker heller kan komme noen fattige tilgode. At man er vant til noe – og har vokst opp med noe – betyr definitivt ikke at det er riktig å gjøre det slik. Det man har vokst opp med kan skygge over det viktigste som julen handler om; nestekjærligheten.

Hva med å dedikere julen til å hjelpe noen som trenger det mer enn oss selv? Hva med å gjøre litt research for å finne ut hvem som kunne hatt nytte av for eksempel økonomisk støtte? Istedenfor å gi gaver til familien og vennene (som vanligvis har nok fra før) hver eneste gang? Bruk julegavepengene og en del av julens matbudsjett på en god sak; fattige barn, fattige familier, fadderbarn eller annen veldedighet. Det er mange fattige rundt oss i Norge også. Jeg er sikker på at du kjenner noen som har dårlig råd og kanskje må nøye seg med en Grandiosa på julaften. Gaver fra oss rike til andre rike kan vi spare oss for! Overforbruket er til å bli småkvalm av.

Barna

«Men hva med barna,» spør noen. Barneøyne kan skinne vel så mye på julaften hvis vi lærer dem at julen er tiden for ekstra nestekjærlighet istedenfor havesyke. Julen handler ikke om gaver, men om Jesus. Jesus som ble født for å hjelpe de svake og undertrykte. Gi dem en ny sjanse. Vise nåde til å hjelpe dem. Skal ikke vi gå i Jesu fotspor? Det er det vi skal feire. Det er det vi skal lære barna våre. En helt ny tradisjon bør på plass, der vi lærer barna våre at vi gir til de fattige istedenfor å gi til oss selv.

Slutt på det egosentriske

En fantastisk god julaften for meg hadde vært å sitte med en beskjeden julemiddag (for eksempel kjøttkaker med poteter), litt kaffe og snacks på kvelden, ingen gaver, og vite at jeg har brukt alle pengene på noen fattige som virkelig trenger det. Det hadde vært en julaften jeg kunne vært stolt av. Det hadde vært en julaften uten det konstante samvittighetsnaget. Det hadde vært en julaften som ikke er navlebeskuende – men som ser lenger enn vår egen nesetipp. «Vanlige» julaftener er det motsatte; noe jeg ikke er stolt av, men heller flau av.

Så er det også slik at selve julefeiringen ikke har en kristen opprinnelse. Budskapet handler om Jesus, men julefeiringen i seg selv er en kommersialisert greie hvor handelsstanden skal forsøke å få oss til å bruke mest mulig penger. Julens kristne budskap har druknet i den tradisjonelle julefeiringen.

Størst av alt er nestekjærligheten

Jeg ønsker å inspirere deg til å tenke over alt dette frem mot jul – og gjøre noe med det! Størst av alt er kjærligheten! Ikke grådigheten, overforbruket og havesyken. Gi til noen som virkelig trenger det. Ikke gi til meg. Så skal jeg gjøre det samme.

Hva er en god jul? Er det en jul der jeg får oppfylt mine egosentriske behov? Eller er det en jul hvor jeg kan hjelpe andre som trenger det?

Jeg avslutter med et sitat fra Wesenlunds tekst nedenfor: «Kjærlighet er ikke norsk julefeiring. Kjærlighet ville være å gi grøtskjeen til en annen hånd. Det ville bety en stille julehøytid uten gaver til flere tusenlapper og ødelagte fordøyelser.»

(For øvrig gjelder dette med fråtsing hele året igjennom. Men fråtsingen er generelt størst i julen – det gjelder de aller fleste.)

Julepreken (av Rolv Wesenlund – skrevet før 1982)

Kjære medmennesker.

God jul! Det var hyggelig å se en full kirke, for én gangs skyld. Hvor har dere vært resten av året? For dere har ikke vært her – det vet jeg, for jeg har vært her og preket om det meste og beste Menneskesønnen har lært oss. Jeg har preket om glede, tilgivelse og fortapelse, om vintreet og synd, om frelse og forfølgelse, hykleri, materialisme, om tvil og tro.

Sakramenter har vært utdelt, og dere har ikke vært her. Salmer har vært sunget til Herrens pris, mens dere arbeidet i deres hager og brøt helligdagsfreden på alle mulige måter.

Men se, jeg fordømmer dere ikke. Det jeg gjør er å klage min nød: Hvorledes skal jeg kunne gi dere noe sentralt i kristendommen når jeg bare treffer dere én gang i året?

Selve jule-evangeliet kjenner dere alt for godt. Det åpner vi julegater med, og det er blitt like sammenfiltret med de verste sidene ved vår årlige julefeiring som de intetsigende julekortene er blitt sammenfiltret med kalde hjerter og kommersiell julepsykose.

Derfor ville dere helst høre den fordragelige fødselshistorien om Jesus Kristus i dag. Historien om det ufarlige pattebarn som ennå ikke har fått talens gave. Pluss litt om englenes sang om fred på jord.

Men dette kan dere nesten FOR godt, og dette har dere så ofte fått servert som norsk julepakke med sløyfe på, at jeg gir opp håpet om å gi dere noe kristelig ut av DEN historien.

Jeg kunne spørre dere om hva som er den egentlige julegave og at julens innhold må bli levende for hver enkelt med en overraskende konstatering av det faktum at det ikke er fred på jorden i år heller.

Det kunne jeg gjøre hvis dere gikk i kirken oftere i stedet for å rase rundt på veien og forurense luft og natur.

Takk likevel fordi dere er her i dag, og takk for at jeg én eneste gang i året får anledning til å preke til dere. Forlat meg derfor at jeg istedenfor å snakke om det lille Jesus-barnet snakker om hva Jesus som moden mann lærte oss. Selv formulerte Menneskesønnen det slik: For størst av alt er kjærligheten.

Det du vil at andre skal gjøre mot deg, det skal du gjøre mot dem. For størst av alt er kjærligheten.

Igjen blir de stående disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men, STØRST blant dem er kjærligheten.

Er det av kjærlighet fra hjertets dyp dere har sendt deres julekort og presanger til hverandre, eller var det av kaldhjertet rutineplikt?

Var det av sann kjærlighet og helt hjerte du ha 10 kroner til Slumsøstrene, eller av rutine ut fra en halvhjertet sosial medfølelse med dårligere stilte i samfunnet?

Var det av sann og ekte kjærlighet du fordømte hippies og langhårede tidligere i år?

Var det i kjærlighet til medmennesker du levde ditt liv siden forrige gang du hørte julens glade budskap i denne kirke?

I løpet av denne julekveld døde 500 medmennesker av sult og mangelsykdommer.

Å, vi sykelige med all vår ti kroners lunkne medfølelse, for vi vet hva som må gjøres, men gjør det ikke. Derved bryter vi kjærlighetsbudet, det største av alle bud.

Vi nøyer oss med å ønske hverandre god jul. Men hva er en GOD jul?

Har noen av dere tenkt over at det universelle kristne kjærlighetsbud gjør norsk julefeiring i fett og glans til en syndig gjerning i Herrens øyne?

Beklager. Dette må jeg si dere i dag på julaften fordi jeg er ansvarlig overfor Gud for hva jeg preker. Det egentlige er ikke at Kristus ble født, men hva han lærte oss: Kjærlighet uten grenser.

Kjærlighet er ikke norsk julefeiring. Kjærlighet ville være å gi grøtskjeen til en annen hånd. Det ville bety en stille julehøytid uten gaver til flere tusenlapper og ødelagte fordøyelser.

Så enkelt og bydende er kjærlighetsbudet. Vår julefeiring er en vederstyggelighet i Herrens øyne fordi den ikke springer ut av kjærlighet, men av havesyke og nytelsessyke.

Dette er det jeg må si dere på en julaften fordi dere har forherdet sinnene. Jeg kan ikke på vegne av Kirken velsigne den jul dere steller i stand. Kristentro er ingen julegate – det er en trang vei der bare én trafikkregel gjelder: Du skal elske din neste som deg selv. Det har du sluttet med. Du elsker det tannløse barn i krybben fordi det er ufarlig for ditt liv og dine forbruksvaner.

Jeg vil ønske dere alle sammen en fattig jul i rik kjærlighet, fremfor en forbruker-jul med magebesvær.

Husk at julen ikke er noen innstiftet kristen høytid. Kirken har ingen plikt til å hellige en høytid innstiftet av mennesker hvis denne høytid brukes til ukristelige ting som går så imot kjærlighetsbudet som julefeiringen nå gjør i vårt land.

Hvor lenge skal vi forherde våre hjerter før Herren vår Gud griper inn og fordeler jordens herligheter på en måte som gjør en julefeiring som vår umulig?

Vi ber:

«Kjære Gud. Hvis det er mulig, så ta denne julefeiring fra oss. Den er ikke av kjærlighet, den skaper ikke fred i våre sinn og fred i verden. Den skaper ikke glede engang, men stenhjerter. Den utdyper kløften mellom rike og fattige både i vårt eget land og i verden rundt oss. Herre Gud, la oss forstå det kristne budskap på en dypere og bedre måte og leve etter det, om det så skal forandre vårt samfunn og våre forbruksvaner. For vårt samfunn i dag er ikke bygget på prinsippet at det er saligere å gi enn å få. Hele vår levestandard er bygget på å ta, ikke gi – og dette må du gi oss kraft til å forandre nå. Bær over med de falske gaver vi gir hverandre og de falske julebudskap vi henger ut i julegatene, for ønskene henger ikke der som vitnesbyrd om kjærlighet, men som oppfordring til havesyke. Herre Gud, ta denne julefeiring fra oss, for vi makter det ikke av egen kraft. Du som lot din sønn bli født i fattigdom på en jord rik av muligheter, gi oss ny evne til å fordele jordens rikdommer slik at ikke to tredjedeler av menneskeheten ikke får plass i herberget. Det skje! Amen!»

Jeg ser at mange av dere har gått herfra. Dere som sitter igjen ber jeg om å synge «Deilig er jorden» sammen med meg. Jeg ønsker dere alle sammen en alternativ jul. Takk for nå!

(Teksten er hentet fra boken «Livet er ikke bare en lek, det er også en dans på roser» av Rolv Wesenlund, 1982)

Skriv kommentar