Språkets utvikling

Et språklig høydepunkt fra noen år tilbake, som viser språkets forandringer på en overdreven og morsom måte. Opprinnelse ukjent.

«De siste årene har det gått inflasjon i rettskrivingsreformer. Dette århundret vil framskaffe et helt nytt skriftspråk gjennom en prosess i flere trinn. Det kan ventes å utarte seg slik:

I 2005 introduseres apostrof foran genetivs-s i egennavn. I 2006 utvides bruken også til genetiv’s- eller fuge-s i fellesnavn. Samme året generalisere’s regelen til å gjelde for alle ord som ender på enkelt-s. I 2007 må alle sammen satte ord sær skrive’s ved ord delinger. «Å» overtar som konjunksjon å «og» går ut av språket.

I 2011 syn’s folk flest at det har blitt for hvanskelig å huske hvilke ord som skal ha hv å hvilke som skal ha v, så hv blir skrive måte for alle slike ord. Samme året over tar «åsså» som infinitiv’s merke. Det er nå få som sjenner for sjellen på skj, kj å sj, så sist nevnte blir felle’s skrive måte for alle ord med disse konsonantene.

I 2021 går den arkaiske skrive måten «også» ut å erstatte’s med sms varianten «oxo». Samme året opp ta’s boxtaven x i språket å ta’s i bruk for x lyden etter en kort hvokal. Hved nytt ar opp gi’s de sar norske vokalene æ, ø a å, a erstatte’s av hen hold’s hvi’s a, o a a.

I 2032 gar Norge inn i EU, a ordet «nei» erstatte’s av «ja». De’s uten hviker det tidligere «ja» for det lenge mer populare «je’s». :sam tidig privatisere’s SprakRadet a sjope’s av Dagbladet.

:i 2040 er det knapt noen som kan klare a sjille mellom «a» assa «assa», sa «assa» blir felle’s skrive mate. :sex ar seinere etter mange ar’s for hvirring sla’s han assa hun sjonn sammen, assa skrive mata blir hvalg fritt, -en eller -a for den bestemte artikkela. :dobel konsonanta for sviner i 2042.

:in 2057 EU introduce su new gemeinsam sprog «Euro-talk» kai the vieux sprogs esse förbjudado.»

Skriv kommentar