Det finnes ingen fasit for relasjoner

NRK har en rørende artikkel om Mats, som hadde et rikt, sosialt liv på digitale plattformer. Artikkelen setter i gang en hel rekke tanker og viser at viktige relasjoner for én kan være noe helt annet for en annen.

Det finnes også de av oss som, til tross for at vi er velsignet med full kroppsfunksjonalitet, trives godt foran skjermen i den digitale verden, det være seg på sosiale medier, felles interessegrupper eller spillplattformer. Det er en digital verden der det ikke stilles krav til noe. Man kan bare være, og man trenger ikke forholde seg til vanskelige sosiale følelser.

Jeg, som en introvert person, har det godt med bare noen få nære mennesker rundt meg. Jeg har det ikke godt når jeg må forholde meg til mange. Jeg er til en viss grad asosial. Mange nære relasjoner skaper “kaos”. Det finnes mange som meg. Derfor skal man ikke kimse av eller undervurdere det den digitale verdenen kan tilby. Etter en arbeidsdag eller en kveld i “festlig” lag er batteriet tappet, og man ønsker helst ikke å være sosial med andre enn de som står en nærmest. Som psykolog Peder Kjøs skriver om introverte:

Bare det å sitte for seg selv å høre på musikk, eller å ha en givende samtale med et menneske, kan være mer enn nok, og føles like sterkt som når en ekstrovert person går på byen og danser hele natta.

En introvert person misliker sterkt å bli ledet inn i noe sosialt grenseoverskridende. Et eksempel på en bjørnetjeneste overfor introverte er at en møteleder i en menighet ber folk i salen snu seg rundt for å hilse på hverandre “for å bli kjent” og ta en prat, her og nå, spontant. For en ekstrovert person er det ofte hyggelig å hilse på personer man ikke kjenner. For en introvert, som har kjempet hardt for å i det hele tatt klare å komme seg avgårde på en tilstelning med mange folk, kan det være et mareritt. Man blir tvunget ut av sin egen sosiale grense. Derfor ser jeg helst ned og unngår å hilse på de andre.

Jeg vil heller ta kontakt med andre av eget initiativ, på et passende tidspunkt. Jeg vil ha oversikt over og styre mitt sosiale spill selv. Jeg elsker blant annet å delta på interessante kurs, seminarer, temakvelder eller andre møter hvor jeg får stimulert mitt intellekt. Da møter jeg flere folk som har de samme interessene. Man kan holde seg til saken og diskutere interessante ting, uten å måtte forholde seg til small talk og “pjatt”. En kan være så heldig å bli kjent med noen som er “på samme plan” intellektuelt, og man kan utvikle kjennskapet til å bli et vennskap.

Les mer om temaet introvert

Mange introverte har et veldig rikt, indre liv; det vil si at refleksjoner, vurderinger, drøftinger, å se sammenhenger, tilegning av intellektuell kompetanse, lek med intuisjon og generell hjernevirksomhet er noe av det introverte mennesker liker aller best. Det gir mer positiv stimulans enn sosiale overdoser.

Det som er veldig ålreit med å være introvert, er at man er godt fornøyd med få relasjoner. Mange ekstroverte higer stadig etter flere bekjentskaper, mens introverte ofte er fornøyde med det de har. Da skal man ikke påtvinges å være sosial, men aksepteres for den man er og de arenaer man selv finner tilfredsstillende. Klarer man i tillegg å godta den man selv er, uten å måtte tilfredsstille de rundt seg, så har man kommet ganske langt.

Det finnes ingen fasit for relasjoner, hverken i mengde eller arenaer man benytter. Det er noe av det viktigste vi kan lære av Mats.

Skriv kommentar